Sykdom:
Ved akutte sykdommer vil insulinbehovet ditt som oftest øke og blodsukkeret stige. En vanlig regel er at du måler blodsukkeret ditt hver eller hver annen time og justerer insulindosene på bakgrunn av blodsukkerverdiene. Husk at symptomene på influensa er svært lik symptomene på ketoacidose som kan oppstå relativt raskt ved insulinpumpebehandling. Uansett hvor lyst du har til å bare ta to febernedsettende å gå og legge deg, er det i denne situasjonen spesielt viktig å avklare om dette er influensa eller om det er en begynnende ketoacidose. Er det influensa og du føler deg så dårlig at du ikke klarer å holde styr på blodsukkeret og insulinbehovet ditt selv, må du be andre om å hjelpe deg.

Graviditet:
En graviditet i kombinasjon med diabetes krever hyppige blodsukkermålinger og stadig justeringer av insulindosene. Det er anbefalt at du planlegger svangerskapet, da HbA1c-nivået ditt allerede før unnfangelsen bør være så langt ned mot normalen som mulig. De første 12 ukene er insulinbehovet ofte lavere enn normalt og mange synes det er vanskeligere å kjenne igjen symptomer på lavt blodsukker. Senere i svangerskapet øker insulinbehovet ditt mye til det til slutt stabiliserer seg og synker igjen mot slutten av graviditeten. Ved å gjennomføre relativt sett hyppige blodsukkermålinger, får du muligheten til å oppdage høye blodsukkerverdier på et tidlig tidspunkt og igangsette tiltak for å få verdiene ned. Les mer om diabetes og graviditet her. 

Menstruasjon:
De fleste får høyere blodsukker / økt insulinbehov den siste uka før menstruasjonen begynner. Når blødningen starter, synker blodsukkeret igjen. Det samme er tilfelle ved p-pillebruk. Det kan være greit å ta en måned der du følger nøye med på blodsukkeret ditt i forbindelse med menstruasjonen, slik at du ser tendensene med blodsukkerstigning og økt insulinbehov.  

Stress: 
Reaksjonene på blodsukkeret ved psykisk kortvarig stress, for eksempel eksamen eller stress på jobben, varierer fra individ til individ. Noen får høyere blodsukker, mens andre reagerer med lavere verdier. Kronisk stress derimot gir oftest høyere blodsukker og økt behov for insulin.  

Alkohol:
Noen synes det er vanskeligere å gjenkjenne følinger når de har drukket alkohol. Det vil være en god forsikring og trygghet for deg selv om du måler blodsukkeret ditt jevnlig. Leveren holder blodsukkeret oppe om natten ved å skille ut sukker fra depotene i leveren og ved å produsere nytt sukker. Når du har drukket alkohol må leveren bryte ned og forbrenne alkoholen og dermed klarer den ikke å lage sukker. Derfor erfarer de aller fleste at de vil få lavere blodsukker enn normalt påfølgende natt og morgenen etter at man har drukket alkohol. Et godt råd er at du måler blodsukkeret ditt før du legger deg, spiser en brødskive eller to, samt at du evt. reduserer på langsomtvirkende insulin.  

Temperatur:
Blodsukkerapparat og strimler skal ha samme temperatur. Se brukstemperaturområde i brukerveiledningen til det blodsukkerapparatet du bruker. Hvis du er ute om vinteren når det er kaldt, bør du prøve å holde apparatet så tett inntil kroppen som mulig. Står du for eksempel på ski, så putt apparatet og strimlene i jakkens innvendige lomme. Hvis du er kald på fingrene kan det være smart å stille inn fingerprikkeren din til å stikke dypere enn normalt, slik at bloddråpen kommer godt frem av seg selv og du slipper å presse frem dråpen. Når du presser frem dråpen blander det seg vevsvæske i blodet og du vil få et blodsukkerresultat som ikke er korrekt.