Arvelige egenskaper ligger til grunn ved utviklingen av type 2 diabetes, men det er livsstilen som i all hovedsak avgjør om sykdommen utløses eller ikke. Type 2 diabetes er den av folkesykdommene med størst vekst, og er en vanlig følgesvenn til usunt kosthold, overvekt og en inaktiv livsstil. Sykdommen rammer vanligvis godt voksne (og kalles derfor på folkemunne gammelmannssukkersyke), men i de senere år har også stadig flere unge, under 20 år, utviklet diabetes type 2.
Hos personer med type 2 diabetes lider kroppen under en relativ mangel på insulin, det vil si at selv om produksjonen er normal, så er effekten ute i vevet minimal. Dermed må bukspyttkjertelen øke produksjonen sin for å få flyttet sukkeret (glukosen) fra blodet og inn i cellene. Etter hvert vil denne overproduksjonen slite på bukspyttkjertelen, slik at det også kan bli snakk om en virkelig mangel på insulin.
Fordi kroppen har en god evne til å kompensere dersom insulinet ikke virker som det skal, får type 2 diabetikere ofte diagnosen etter å ha gått med sykdommen i flere år. Symptomer som tretthet, uopplagthet, hodepine, tørste og hyppig vannlating er lett å bortforklare for oss som lever travle liv.
Type 2 diabetes behandles i første omgang med kostomlegging og mer fysisk aktivitet, med tanke på å redusere en eventuell overvekt og bedre cellenes insulinfølsomhet. Det kan også være behov for antidiabetika, medisiner som på ulik måte kan øke produksjonen av insulin eller bedre insulinfølsomheten i vevet. Noen type 2 diabetikere må også bruke insulininjeksjoner.
Kilder:
Gunn Helene Arsky: Liten ernæringslære. NKS-forlaget 2002.
Butler AE; Janson J; Bonner-Weir S; Ritzel R; Rizza RA; Butler PC: Beta-cell deficit and increased beta-cell apoptosis in humans with type 2 diabetes. Diabetes 2003; 52(1):102-10.