- Alfaceller
- En type celler i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen som produserer hormonet glukagon.
- Antidiabetika
- Gruppebetegnelse på diabetesmedikamenter for type 2 diabetikere. Virker enten stimulerende på insulinutskillelsen eller stimulerende på insulinfølsomheten til cellene i det perifere vev.
- Betaceller
- En type celler i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen som produserer hormonet insulin.
- Blodsukker
- Glukose i blodet. Alle karbohydrater vi spiser, omgjøres til glukose i leveren før det sendes videre til cellene.
- Blodsukkerapparat
- Måleapparat som måler mengden glukose i blodet.
- Bukspyttkjertel
- Organ i bukhulen som produserer fordøyelsesvæsker og hormonene insulin og glukagon.
- C-peptid
- Et protein som produseres sammen med insulin. For hvert molekyl insulin som dannes, dannes også et C-peptid. Insulinproduksjonen i kroppen måles ved å måle C-peptidmengden, fordi insulinet ikke fremkommer på blodprøver.
- Druesukker
- Se glukose
- Føling
- Lavt blodsukker. Symptomer: skjelving, kaldsvette, hodepine, humørforandringer med mer.
- Glukagon
- Hormon som produseres i alfacellene i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Slipper ut sukker fra leveren og øker blodsukkeret.
- Glukose
- Enkel sukkerart, den foretrukne kilden til energi i alle cellene våre. Kilder: Karbohydrater i kosten, eller omdannet fra fett og protein i kroppen.
- Glykogen
- Sammenkjedet glukose, lagerform av sukker i kroppen. Finnes i lever og muskelceller og kan bidra til å øke blodsukkeret ved behov for mer energi eller ved lavt blodsukker.
- HbA1c
- Langtidsblodsukker. Sier noe om hvor stor andel av de røde blodcellene som har glukose bundet til seg.
- Hyperglykemi
- Se Høyt blodsukker
- Hypoglykemi
- Se føling
- Høyt blodsukker
- Tilstand der kroppen har for lite insulin tilgjengelig, slik at sukkeret ikke slipper inn i cellene. Cellene får ikke tilført energi og må forbrenne eget fett, mens sukkeret hoper seg opp i blodet.
- Insulin
- Hormon som produseres i betacellene i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Det eneste hormonet som senker blodsukkeret ved å slippe glukose inn i cellene. Mangler i type 1 diabetes, har nedsatt effekt i type 2 diabetes.
- Insulinfølsomhet
- Hvor godt cellene svarer på en gitt mengde insulin. Fysisk aktivitet øker insulinfølsomheten, mens inaktivitet og overvekt kan senke den.
- Insulinpenn
- Vanligste instrument for insulininjeksjon. Ferdigfylt engangspenn eller penn til flergangsbruk.
- Insulinpumpe
- Programmerbart instrument for kontinuerlig insulintilførsel. Gir basaldose og måltidsdoser. Består av et insulinreservoar, en motor, en datachip og en slange som leder insulinet til et infusjonssett.
- Insulinresistens
- En tilstand der blodsukkeret er normalt eller bare litt forhøyet, men hvor nivåene av C-peptid er forhøyet. Bukspyttkjertelen overproduserer insulin for å kompensere for en nedsatt insulinfølsomhet i cellene.
- Insulinsjokk
- Alvorlig føling som resulterer i bevisstløshet og kramper. Skyldes lavt blodsukker og krever tilførsel av sukker.
- Ketoacidose
- Syreforgiftning. Komplikasjon ved høyt blodsukker. Som følge av for lite insulin vil sukkeret ikke komme inn i cellene, og cellene må forbrenne eget fett. Dette resulterer i et ketonfylt, surt blod.
- Ketoner
- Ved høyt blodsukker bryter leveren ned fett og omdanner det til ketoner som cellene kan bruke som energikilde. Aceton er en type ketoner.
- Mikroalbuminuri
- Urinprøve som måler mengden albumin (et protein) i urinen. Sier noe om nyrenes helsetilstand og er et verktøy for å avdekke diabetisk nefropati.
- Nefropati, diabetisk
- Diabetisk – nyresvikt som følge av diabetes.
- Nevropati, diabetisk
- Nerveproblemer, spesielt i det perifere vev, som kan lede til nedsatt følsomhet. Kan også lede til erektil dysfunksjon (reisningsproblemer).
- Pankreas
- Bukspyttkjertelen, organ i bukhulen som både produserer fordøyelsesvæsker og hormonene insulin og glukagon.
- Postprandialt blodsukker
- Blodsukkeret fra du begynner å spise til 4 timer etter et måltid, kalles Postprandialt blodsukker.
- Retinopati, diabetisk
- Øyesykdom som følge av diabetes.
- Svangerskapsdiabetes
- Diabetesform som opptrer hos gravide, og som går over igjen etter graviditeten. Øker risikoen for type 2 diabetes senere i livet.
- Type 1 diabetes
- Også kalt insulinavhengig diabetes mellitus (IDDM), juvenil diabetes eller barnediabetes. Autoimmun sykdom som fører til en destruksjon av kroppens insulinproduserende celler. Opptrer gjerne i barne- og ungdomsårene, men kan også manifestere seg senere i livet. Behandles med insulin.
- Type 2 diabetes
- Også kalt ikke-insulinavhengig diabetes mellitus (NIDDM), alderdomsdiabetes eller livsstilsdiabetes. Sykdommen er vanligvis resultatet av genetisk disposisjon og overvekt eller fysisk inaktivitet. Opptrer gjerne i voksen alder. Behandles med kostomlegging og mosjon, eventuelt med antidiabetika eller også insulin ved behov.
- Type 3 diabetes
- Det å være pårørende til en person med diabetes.
- Type 4 diabetes
- Helsepersonell som til daglig jobber med diabetes.
Kilder:
Gunn Helene Arsky: Barn & diabetes. Cappelen 2006.
Ragnar Hanås: Type 1 diabetes. NKS-forlaget 2002.