Her kan du lese Marius sin drømmesøknad. Vi kommer til å følge Marius gjennom år 2007 og vi håper han når sitt ambisiøse mål. Vi ønsker Marius lykke til!
Jeg er en 23 år gammel gutt. Jeg har vært aktiv syklist siden jeg var 14 år. Min drøm har vært å bli så god at jeg kan leve av syklingen. De siste 9 årene har jeg lagt ned tusenvis av treningstimer i all slags vær og ofret mye av sosialt liv, venner og skole med kun ett mål for øye, å bli best. Treningen har blitt belønnet med blant annet deltagelse på landslaget der jeg har syklet Verdenscup, Europa Mesterskap og klassikere. Mitt største øyeblikk var da jeg fikk en syvendeplass i Verdenscupen.
I februar 2005 ble min videre sykkel drøm knust. Jeg fikk diabetes. Jeg har i noen år visst at jeg kunne utvikle diabetes, da jeg ved et legebesøk fikk konstatert antistoffer. Disse antistoffene er synderen. De vil påvirke de hvite blodlegemene til å angripe cellene som produserer insulin. Jeg fikk vite at antistoffer i blodet betydde at jeg hadde stor mulighet for å utvikle diabetes. Jeg levde i håpet i lang tid, men i januar var tiden kommet. Blodsukkeret var høyt og jeg fikk raskt hjelp. På sykehuset var det lite informasjon å få om idrett og diabetes. De kunne fortelle at det var flere "kjendiser? som hadde diabetes, men var det noen mulighet for idrettsutøvere å prestere med denne sykdommen? Jeg satte i gang undersøkelser, men resultatene var få. De utøverne jeg fikk vite om, drev alle med idrett av kortere varighet eller på lavere nivå.
Landeveissykling er som kjent en idrett som krever ekstreme treningsmengder og konkurransene kan vare i over seks timer. Jeg opplevde at det var lite kunnskap om diabetes, både hos leger og vanlige folk. Uvitenhet og feilinformasjon var vanlig. Og hva som var rett og galt var ikke lett å vite.
Jeg bestemte meg for å ta ett rolig år der jeg ble kjent med min nye sykdom. Jeg begynte som trener for yngre sykkelryttere og holdt formen ved like ved å trene med dem. Overgangen fra å sykle aktivt til å være mosjonist var stor og jeg savnet livet som heltidssyklist. Da sommeren kom bestemte jeg meg for å kjempe mot fordommer og advarsler og jeg satte meg som mål å delta i Norgesmesterskap på Bane. Treningsgrunnlaget var ikke det beste men jeg klarte å få en femte plass, og var stolt. Utover sensommeren og høsten har jeg deltatt i flere sykkelritt og opplevd at jeg fremdeles kan prestere på sykkelsetet.
Insulinet og blodsukkerapparatet har blitt min beste venn og følger meg overalt. Regulering av blodsukker og trening var vanskelig i starten, men hver dag lærer jeg å mestre det bedre. Nå ligger jeg på HbA1c på 5.8 og 30-50E insulin. Det å kontrollere sykdommen er en utfordring, og selv om det til tider er ett slit, så synes jeg det er spennende å mestre sykdommen og lære hvordan kroppen virker.
Jeg savner livet på sykkelen og ønsker å satse for fullt på idretten som har vært en stor del av mitt liv. Derfor søker jeg nå på Dream Fund i håp om å få støtte til å satse på syklingen. Mitt ønske er å vise alle at diabetes ikke er ett problem, men en utfordring. En utfordring som ikke trenger å være til hinder for å gjøre det man drømmer om.
Økonomi og gjennomføring:
Sykkel er en idrett som er dyr å drive med på høyere nivå. Sykkel og utstyr i seg selv koster svært mye, i tillegg kommer reisekostnader, overnatting, mat klær, husleie osv. Jeg har planer om å studere litt ved siden av syklingen og da blir det ikke tid og anledning til å jobbe. Hvis jeg skal ha mulighet til å sykle i sesongen 2007 så er jeg avhengig av økonomisk støtte for å få det til å gå rundt. Økonomien i de norske sykkelklubbene er dessverre ikke god og sponsormarkedet likeså.
Mitt mål for sykkelsesongen 2007 er å komme på pallen i NM. Jeg drømmer også om å vinne et Norgescupritt. Jeg tror dette er mål som er gjennomførbare og håper det kan inspirere andre i tilsvarende situasjon til å drive idrett på alle nivåer.